Følelser - Hvordan takle dem?

I mange år har jeg vært spesielt opptatt av følelser. Hvordan de påvirker oss, hvilken funksjon de har, og ikke minst hvor overveldende de kan kjennes. Jeg har ofte kjent det som om det er følelsene som har styrt meg, og at de har tatt helt over styringa. Uten min vilje!

Nå er jeg blitt mer vennlig innstilt til følelsene. Jeg forstår på en ny måte at de ikke er meg, og at jeg kan velge å møte de med vennlighet, og ikke bare ønske å flykte fra dem.

Følelser - hva er det?

Følelser er aktivering i kroppen, og din mentale opplevelse av aktiveringen. Alle mennesker har følelser. Det er aktive prosesser som settes i gang i kroppen din automatisk, enten du vil eller ikke.

Følelsenes funksjon

Følelsene våre har som funksjon å gi signaler til å trekke oss unna for å unngå fare, og det vi ikke liker, og bevege oss nærmere det vi liker og er glad i.

Følelser

Mange av oss kan utvikle en redsel for følelser. Det kan utvikle seg til en fobi. Jeg var livredd edderkopper for eksempel. Større edderkopper trigget noe i meg som gjorde at jeg virkelig kjente meg livredd når jeg så en. Jeg opplevde et sterkt ubehag i kroppen, ble varm, svettet, fikk hjertebank, og ville bare bort fra den. Jeg gjorde alt for å unngå edderkopper i livet mitt.

Hvordan blir vi redd for følelsene?

For å utvikle et sunt forhold til følelsene, trenger vi som barn å oppleve at det er lov til å uttrykke dem. Vi trenger hjelp til å sette navn på det som skjer i oss når følelsesaktiveringen settes i gang, og vi trenger hjelp til å håndtere vanskelige følelser. I noen familier kan de voksne selv streve med egne følelser, og klarer ikke hjelpe barna med å sette ord på sine følelser og lære dem hvordan de skal håndtere dem.

Som barn er det spesielt de aktiverende følelsene vi trenger hjelp til å håndtere. Aktiverende følelser er sinne, sorg og glede/interesse. Hvis barn ikke blir speilet, akseptert og møtt av de rundt seg når de gir uttrykk for aktiverende følelser, eller de blir hindret i å uttrykke sinne redsel, interesser og stolthet, vil de forsøke å skjule disse følelsene. Kanskje de også etter hvert blir redd for dem. Istedenfor å legge merke til disse følelsene er det stor sjanse for at denne personen som voksen heller kjenner skyld, skam, angst og selvkritikk.

Personer som i tidlig alder opplever vonde erfaringer og medfølgende smertefulle følelser, gjør sitt aller beste for å prøve å finne måter å forholde seg til disse følelsene på. En vanlig måte å forholde seg på er å unngå følelsene og tenke at de er dårlige eller skadelige.

Det er vanlig å streve med følelser på følgende måte:

• Vansker med de aktiverende følelsene (sinne, sorg og glede/interesse),
• Dominans av de hemmende følelsene (skyld, skam og angst).

Hvordan kan jeg bli kjent med følelsene mine?

Det er ulike måter å begynne å trene opp og bli kjent med følelsene sine på. Du kan for eksempel begynne med å observere dem fra litt avstand. Når du kjenner en aktivering i kroppen din, se om du kan tillate deg selv å dvele litt ved den før du «løper av gårde» eller ikke vil ha noe med den å gjøre. Når vi møter følelsene våre, kan de få lov til å vise seg for deg, og passere. Som en bølge på havet, den vokser, når en topp, og returnerer igjen.

Det kan også være fint å legge merke til hvordan følelsen kjennes ut, og beskrive for seg selv om det er sinne, irritasjon, glede, skam, frykt eller noe annet. Det kan være litt utfordrende å finne ut hva det er, i hvert fall syntes jeg det når jeg skulle begynne å legge merke til mine egne følelser. Det var vanskelig å både kjenne hva de var, og sette ord på dem.

Følelsene trenger å bli sett og anerkjent

Det er lett å bli overveldet av både tanker og følelser, og kroppslige fornemmelser. Det er noe jeg kjenner godt igjen i mitt liv. Det som har vært en viktig lærdom for meg, er at om jeg ikke anerkjenner og viser medfølelse med det som viser seg i meg, blir alt bare mye verre. 

Når jeg klarer å stoppe opp, kjenne etter, akseptere og være med det som er, er det akkurat som om følelsene mister grepet det har over meg, og jeg blir ikke så overveldet. 

Akkurat dette er noe jeg jobber mye med sammen med kvinnene som kommer til meg. Det å være med det som er. Det er ikke så lett, fordi vi ofte automatisk "stikker av gårde". Helt ubevisst. Vi vil bort fra det som kan være vondt og smertefullt. Så ved å tillatte å stoppe litt opp, har vi mulighet til å hjelpe oss selv med å være her og nå. Med det som er vondt og vanskelig. For å lære oss selv at følelsene går over av seg selv, og mister grepet når de blir sett og anerkjent.

Invitasjon

Jeg inviterer deg til å begynne å legge merke til følelsene dine. Uten å dømme dem, eller kalle de for bra eller dårlige. De er ingen av delene. De er bare følelser. Se om du kan observere dem slik de er, uten at du trenger å endre på noe, eller flykte fra dem. Hva er det du legger merke til? Hvilke følelser er det som dukker opp? hvordan kjennes de ut i kroppen? 

Du har følelser, men du er ikke dine følelser.

Tine

Rosentine FB-side