Hvile - hva er det?

Det visste jeg omtrent ikke hva var tidligere. Jeg hvilte sjeldent. Det var før jeg ble utbrent. Da ble jeg «tvunget» til å hvile. Kroppen sa helt stopp, jeg klarte ikke å gjøre noe. Måtte jeg gå 100 meter, var jeg helt tom etterpå. Tenk at det skulle gå så lang tid før jeg oppdaget hva hvile var, og hvor viktig det var for kroppen, sjelen, og helsa.

Jeg snakker ukentlig med kvinner som er utbrent, som er helt tomme for energi, som har fått vite at de er kronisk utmattede. De må porsjonere ut den lille energien de har i løpet av dagen, uken, måneden. Det kan straffe seg hardt å bruke for mye energi en dag. Det får de igjen neste dag, eller de neste dagene.

Mange kvinner som har opplevd seksuelle overgrep har som en beskyttelse og for å overleve, måttet skape et mønster der de står på. Hele tiden. De er pliktoppfyllende, ansvarsfulle, hjelpsomme, gir alt og mere til. Til alle rundt seg. Dette mønsteret er ubevisst, frem til den dagen da kroppen helt stopper opp og det ikke går lenger. Det er som en del av oss er helt utkjørt fordi den har måttet stå på og gjøre noe hele tiden, i årevis, dag ut og dag inn. Denne delen har tatt på seg denne «overlevelsesoppgaven» med å gi alt, hele tiden. Uten å kunne stoppe opp og kjenne etter. For hva kunne egentlig skje da? Hvis denne delen i oss stoppet opp, hvilte, kjente etter hva den trengte. Det kunne bli vanskelig å kjenne på. Følelser som en gang var vanskelige å takle kan dukke opp, det kan være vondt å kjenne. Antagelig så vil det i de fleste tilfelle ligge noe bak denne delen. Et ønske om å bli likt og elsket som den man er – innerst inne. Den kan tro at ved å gjøre mye, hjelpe andre, stå på, så kan dette ønsket og behovet om å bli elsket kanskje bli innfridd? Hvis jeg ikke gjør noe, kan det være at noen ikke vil like meg? Elske meg, være glad i meg?

Kjenner du deg igjen i noe av dette? Hvordan er ditt forhold til å hvile? Mange sier de får dårlig samvittighet av å ligge på sofaen og ikke gjøre noe. Eller når de drømmer om det badet med lavendeldråpene i. Det kan jeg da ikke gjøre – midt på dagen? Nei, jeg må være flink å gjøre noe. Kanskje jeg skal vaske litt på badet i stedet?

Når jeg endelig forsto at hvile er en helt nødvendig del av hverdagen for å skape balanse, skjedde det noe helt utrolig. Jeg opplevde at når jeg ble sliten, og hvilte, så ble jeg bedre etterpå! Jo mer jeg hvilte jo bedre ble formen min. Det var som om kroppen litt etter litt fant en slags balanse. Der jeg før presset meg selv uten å vite det, sa kroppen min mer og mer fra når den begynte å bli sliten. Jeg fikk signaler fra kroppen om at det kanskje var på tide å stoppe opp litt. Lytte, hvile.

Fremdeles i dag kan jeg kjenne at det kan være vanskelig å stoppe opp. Virkelig kjenne etter i kroppen hva den trenger. Lytte innover til de subtile signalene som kan være stivhet i nakken, skuldrene, vondt i hodet, stramhet i armene, eller nedstemthet. Dette er noen av signalene jeg kan kjenne når jeg trenger hvile.

Hvilke signaler kan du kjenne i deg?

Hviler du? Eller hva synes du er utfordrende med å hvile?

Jeg inviterer deg til å stoppe opp litt. Flere ganger om dagen. Ta noen dype pust. Kjenn etter i kroppen. Hva trenger du nå? Trenger du en kopp te? En liten tur ut? Et bad? Eller noe helt annet. Begynn å lytt til deg selv. Du vet ofte hva du trenger når du stopper opp og lytter litt.

Yogalæreren min Ateeka sier at «All action begins in rest”. På norsk noe sånt som at all handling begynner i hvile. Dette minner jeg selv på rett som det er.

Alt godt din vei.

God hvile!

Tine